Første desember informerer Amtas nettutgave om at NGI og Oslo Havn på sine nettsider skriver at Oslofjorden er blitt renere av slamdumpingen. Det er ikke riktig. Tvert imot!
Det har vært og er spredning både fra grabbingen i havna og deponeringen. Det viser NGIs egne rapporter.
Vi vil her gi et lite innblikk i informasjon som de involverte aktørene ikke ønsker å gå ut med. Men først en liten historie om bukken og havresekken:
La oss se litt på aktørenes rolle i denne saken:
NGI (Norges Geotekniske Institutt) var konsulenter for arbeidsgruppen som utarbeidet tiltaksplanen for opprydding. De var også konsulenter da Vegvesenet og Havnevesenet laget sin søknad til SFT om sjødeponiet. I tillegg har de utarbeidet konsekvensutredningen som gir føringer for vurderinger av deponiet og gitt innspill til selve overvåkingsprogrammet som de nå leder. På direkte spørsmål fra Aftenposten (8.11- 06) svarer NGIs informasjonssjef Kjetil Hauge: ”Hadde vi følt oss inhabile, ville vi jo ikke tatt overvåkingsprogrammet”. Aud Kvalbein i Oslo KrF,- har også stilt spørsmål til byråden om NGIs rolle.
Det er ikke bare NGI som har en dobbeltrolle i prosjektet. Også Statens Forurensningstilsyns (SFT) nære bånd til NGI er problematisk. NGIs overvåkingsrapporter revideres og kontrolleres av SFT. Marie Nordby som leder revisjonen for SFT sitter samtidig i styret for NGI. Da TV- Follo i sommer spurte SFT direktøren om ikke dette var problematisk, svarte han: ”Nei hun tar av seg NGI hatten når hun reviderer”. Ingvild Marthinsen som reviderer sammen med Nordby og er saksbehandler for dumpingprosjektet i SFT,- jobbet tidligere i Oslo Havn KF med samme prosjekt.
SFT må også på mange måter regnes som medtiltakshaver da de har gått inn i prosjektet med 40 mill. kroner og dermed har betydelige interesser i prosjektet.
SFT ble 31. mai anmeldt av Norges Miljøvernforbund for brudd på forurensningsloven og tjenestemannsloven. I anmeldelsen står det bl.a: ”Rollesammenblandingen og tvilen som er skapt er ikke forenlig med de prinsipper som ligger til grunn for habilitet på dette forvaltningsnivået”.
Har NGI rett? Er det ingen spredning, og går prosjektet som planlagt?
Svaret er NEI! Det er lite som går som planlagt. Vi tar kun med noen få eksempler. Les mer på våre nettsider: www.innbyggerne.org
1. Bare i juli var det rapportert 43 tilfeller hvor grenseverdiene for slamspredning var overskredet,- tilsammen i over 14 timer. I overvåkingsrapporten for april viste vannprøver forhøyede verdier av miljøgifter utenfor deponiet. Nivåene av krom, kobber, bly og sink var dobbelt så høye verdier som ved referansestasjonen. For kvikksølv var nivået 6 ganger høyere. Miljøgiftene ble oppdaget i en tilfeldig stikkprøve uten at turbiditetsmåleren viste slamspredning over grenseverdien. I praksis betyr det at spredning av miljøgifter ut av deponiområdet kan skje hele tiden uten at det vises på måleutstyret. Et annet eksempel er hentet fra NGIs overvåkingsrapport for november i år. Ved en målestasjon 110 meter utenfor deponiet ble det målt PCB over grenseverdien for økologisk risiko, og mengden PAH ble målt til 37 ganger høyere enn før prosjektet startet.
2. I SFTs tillatelse står det at ”massene skal, med minst mulig innhold av vann, slippes ned gravimetrisk (ved hjelp av tyngdekraften) via rør til bunnen av deponiet”. (63 m.)
Dette er selvsagt umulig, og massene må tilsettes vann før de pumpes ned med stort trykk (30 kbm/min.). Slammet presses ut av røret med stor hastighet, spres gjennom en diffusor og partiklene blir så fint fordelt at det ser ut som røyk i luft. Bellona har filmet at slammet stiger 30-40 meter opp i vannmassene.
3. Det ble lovet at det er så lite oksygen i deponiet at det ikke er levedyktige forhold der. Etter at Bekkelaget renseanlegg begynte å slippe ut lunkent ferskvann på dypt vann,- har det blitt stadig mer oksygen i deponiområdet. Bellonas film viser store mengder børstemark og snegler på bunnen, samt fisk som beiter på det giftige slammet.
4. Politikere og befolkning ble lovet at prosjektet skulle gjennomføres svært raskt, på 16 måneder. Dette var svært viktig for å unngå spredning. Dette har aldri vært realistisk. Med tempoet de har holdt til nå,- vil det ta 5 år å fylle opp deponiet!
5. Vi ble lovet en sikker tildekking av deponiet til tross for at det aldri noe sted i verden er foretatt en vellykket tildekking av et sammenlignbart deponi. Det 8 meter tykke og 19 fotballbaner store deponiet med svært bløte masser skal forsøkes tildekkes med grus og sand. Det blir liggende åpent i hele anleggsperioden og i minst ett år etter at dumpingen er avsluttet.
Hvordan oppfatter folk flest dumpingsaken?
De fleste med sunt folkevett mener det er galt å bruke fjorden som avfallsplass. De vet at det er et internasjonalt og nasjonalt dumpingforbud og kan ikke forstå at man her benytter seg av et smutthull i loven som gir unntak for flytting av masser. Alle vet at massene tas opp i lektere og da kan man ikke oppfatte det som noe annet enn dumping når man slipper det ned i sjøen igjen 2 km. lenger inn i fjorden. Så enkelt er det. Oslo Havns egne beregninger viser at det dreier seg om flere tusen kilo tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, samt flere hundre kilo hormonhermere og svært farlige miljøgifter som PAH, PCB og TBT. Dette vet folk. 5 nanogram (=5 milliarddels gram) TBT per liter vann, er nok til at nakensnegler og purpursnegler skifter kjønn og på sikt blir utryddet.
Motstanden har vært og er fortsatt enorm:
- Miljøvernministeren har mottatt over 60 000 Epost og underskrifter mot dumpingen.
- På Nesodden (som har planmyndighet over 84% av deponiet, viste en meningsmåling fra OPINION at 82% av befolkningen var mot dumpingen. I folkeavstemningen 25. september i år, stemte 92% nei til dumping.
- Tredje november overleverte vi i Innbyggerinitiativet miljøvernministeren en oppfordring til å støtte folkeavstemningsresultatet og oppheve SFTs dumpingtillatelse. Den var skrevet under av 78 % av alle politiske partier i de 9 kommunene som grenser til Indre Oslofjord, samt 5 ordførere, Bellona, Greenpeace, Neptun, Norges Miljøvernforbund, Norges Dykkerforbund, Norges Fiskarlag, og en rekke andre organisasjoner og fagpersoner.
For oss er dette en viktig og prinsipiell miljøsak. SFT har planene klare for opprydding i 17 andre havner langs norskekysten. Får de prosjektet ved Malmøykalven igjennom, vil det lett etableres en praksis hvor man på en billig måte”kvitter seg med” forurenset slam ved å dumpe det i sjøen.
Innbyggerinitiativet på Nesodden ved Anne Krystad, Petter Marthinsen,Elin Leer- Salvesen og Are Dammann
|
Utskriftsvennlig utgave