Folkeaksjonen mot giftdumping registrerte uttalelsene i Aftenposten Aften etter pressekonferansen 26. mars, der Dr. Bergquist fremla sin første delrapport som omhandlet at det spredte seg PCB ut av sjødeponiet.

” Ren Oslofjord” ved Torild Jørgensen fortalte før rapporten at de fant lite eller ingenting og at deres målinger var gode. Som vanlig var alt som det skulle. Oslo Havn er den eneste virksomheten vi kjenner som aldri tar feil.

De skulle imidlertid lese rapporten nøye. Altså: 3 dager før høringen i bystyret hadde ikke Oslo Havn registrert noe eller i alle fall svært lite. Men i høringen i bystyret var det Bergquist hadde analysert, akkurat det samme som Oslo Havn da visste om.

Dagen før høringen klarer giftdumpingskameratene å lage en pressemelding som gikk ut på at det Bergquist hadde funnet visste de om fra før. De prøver til og med å fremstille det som om Oslo Havns egen kontroll er like god som den meget omfattende undersøkelsen Bergquist la frem. Ingen diskuterer Bergquist sitt faglige arbeid, verken metoder eller fakta.

Så prøver de med hele 7 representanter fra SFT, NGI og Niva på formiddagen før høringen den 29. mars, å presse Bergquist til å endre sine konklusjoner, noe de ikke klarte. I dette møtet, som det er opptak fra som bevis, prøvde giftdumperne under hardt press i det lengste å få Bergquist i alle fall til å trekke påstanden om at spredningen, som man faglig sett var enig om, ikke gikk ut av deponiet.

Som leder av Folkeaksjonen begynner jeg - etter 1600 frivillige arbeidstimer - å skjønne saken. Men i bystyrehøringen ble jeg overrasket. Først over Morten Schaaning fra Niva, så over Bergquists lavmelthet og hans psykiske utmattethet, der han stod frem og nesten ikke torde si noe som helst. Så kom det en useriøs såkalt ” ekspert”; Gijs Breedveld fra NGI som på mange måter gikk langt over streken i anstendighet (se eget brev til NGI).

Først etter høringen, da jeg hørte hva som er skjedd, forstod jeg det hele. Jeg undres på om bystyret forstod alt! For på møtet i SFT før høringen forsøkte ”deponiets far” Jens Skei i Niva å presse Bergquist inn i en felle, med forvirring om deponiets grenser og om det spredde seg utover tersklene. Vi har det hele på bånd. Med all tydelighet bryr våre felles giftdumpingskamerater seg ikke om det sprer seg ut av deponiet, som ALLE nå etter hvert er enige om at det gjør. Bare det ikke sprer seg over tersklene i Bekkelagsbassenget. Ifølge Skei er det så mye forurensninger der fra før så det spiller ingen rolle lenger om det spres usynlige PCB miljøgifter ut av deponiet, bare det ikke spres ut over tersklene i Bekkelagsbassenget. De er nemlig uten smak og lukt og kan ikke sees i vann.

Vi har det på bånd, og herrene Schaaning og Skei, kan godt få høre det igjen. I retten.

Jeg fortalte på møtet i SFT fredag 13.april at Nivas Morten Schaaning, som i bystyret fremstilte en slags inngått enighet med Bergquist, som altså ikke stemmer, at den samme mannen oppsøkte Bergquist på hotellrommet mellom møtet i SFT og rett før høringen, igjen forsøkte å presse Bergquist til en felles erklæring. Men Bergquist var ikke enig i hans formulering og noen ny kom aldri fra Niva/SFT/NGI. Likevel klarer Nivas representant å fremstå under bystyrehøringen litt senere på dagen, som om de var enige.

Bergquist sitt mandat var kun å analysere om det er lekkasjer UT AV DEPONIET.

Hans undersøkelser i forhold til tersklene, ville han ikke bli blandet i. Han forsøker å unngå debatten og har satt klare betingelser da han påtok seg oppdraget, om at han ikke vil bli involvert i den politiske debatten.

Etter disse opplysningene stiller saken seg i et annet lys. SFT direktør Marit Kjeldbys ”garanti” om at det ikke er lekkasje fra sjødeponiet kommer i et underlig lys når detaljene fra pressmøtet i SFT kommer for dagen. SFT er altså ikke en kontrollinstans, men giftdumpingspartner. Noe mange frykter dessverre stemmer.

Det er også interessant at Oslo Havn og SFT endelig, etter ett års press, innrømmer at det pumpes ned med et stort trykk og med spreder (diffusor). Noen få uker tidligere sa SFT sin Senioringeniør under ed i Oslo Tingrett at SFT ikke hadde informasjon som sa at det ble pumpet ned. Det var 27.februar. I dag vet alle de vi har visst hele tiden.

19. april er Miljøvernforbundet i retten igjen. For annen gang. Neste gang er det Neptuns tur.

Så har Oslo Havn ved havnepolitiet anket frikjennelsen av det forsiktige pensjonistparet Heidi og Jørgen Andersen fra Grønland i Oslo og med hytte på i Bundefjorden. Som var tiltalt i retten sist etter at Folkeaksjonen hadde båtaksjon i fjor.

Tenk, samvittighetsfulle, meget stille og lovlydige miljøforsvarere må i retten igjen, mens lederen for aksjonen, som til og med var med på Havnepolitiets fotobevis, og som bad om å bli bøtelagt, går fri. Jeg oppga navn, adresse og personnummer og ba om å bli stilt for retten. Saksbehandlingen fra Oslo Havns side er like tilfeldig som det som ellers skjer i denne saken. Jeg har aldri fått svar på dette spørsmål, på linje med en rekke ubesvarte spørsmål. Oslo Havn som hevder å ville være åpne, svarer ikke, og nekter å til og med på gi fra seg de dataene som kan løse saken og stoppe folks usikkerhet. Og SFT kvier seg å bli avslørt, og prøver å unngå spørsmålene.

Hvor er slammet blitt av, for eksempel…

Knut Chr. Hallan, bestefar og Leder av Folkeaksjonen mot giftdumping