For tredje gang var motstandere og forsvarere samlet i retten. Oslo Havn hadde fremmet straffesak og erstatninger overfor Miljøvernforbundet som hadde stoppet to mudderfraktlektere på morgenkvisten i juni i fjor. Miljøvernforbundet hevder nødrett.  En rekke nye beviser mot giftdumperne ble lagt frem.

1. Det innrømmes nå (under ed)  fra Oslo Havns Torild Jørgensen at giftslamemt pumpes ned og at slammet spres gjennom diffusor.
   
2. Oslo Havn innrømmer at Secora har grunndataene før mudringen tok til.  Oslo Havn spiller ballen over til SFT som kan få dem dersom de spør etter dem. Disse grunndataene blir av Oslo havn ikke sett på som pliktig miljøinformasjon!
   
   Tilgang til disse dataene kan gi ytetrligere bevis på spredning.
   (les brevet fra Oslo Havn til SFT ang. Secoras grunndata 
   
3. NGIs Gijs Breedveld innrømmet (under ed) at det var enighet om at det PCB spres ut av deponiet!
   
4. Det ble fra Stiftelsen Tellus side, (under ed) referert i detalj hvordan Morten Schaaning, Jens Skei, begge fra NIVA, med god help av Gijs Breedveld fra NGI presset dr. Bergquist til å gå fra deler av konklusjonene i møtet forut for høringen. Presset mot forskeren Berquist fortsatte da Morten Schaaning oppsøkte Berquist på hotellrommet, der det ble på nytt forsøkt å få til en enighet. Dette mislyktes igjen.
   
5. Torild Jørgensen og Gijs Breedveld hevder at deres beregninger og målinger viser at det at kun
   10 – 40 m3 giftslam er forsvunnet etter at 135 000 m3 er pumpet ned.
   Motstandernes påstand er at 45 – 75 000 m3(tusen!) er finfordelt i sjøen og ”forsvunnet”
   
6. Roger M. Konieczy fra Rambøl hadde denne gang anledning til å vitne fritt; "Mangeltfull forarbeid og store mangler var årsaken til at saken er kommet dit den er. Han resite spørsmål  ”om det i det hele tatt egner seg å legge i et sjødeponi”. Man måler sikten(turbiditet), men vet lite om miljøgiftspredning og  kvier seg for å ta inn konkurrerende utenlandsk fagmyndighet som ville ha utviklet et helt annerledes mudringsopplegg og sikkerhetsnivå.
   
   ”Dette var et mudringsformål for samferdsel og behov for å fjerne sedimenter, og ikke et miljøprosjekt. Ikke sikkert at det hadde blitt dyrere hvis man hadde brukt kompetanse som finnes i USA, England, Nederland og Frankrike.”
   På direkte spørsmål svarte han at kompetansen i SFT er svak grunnet stadig utskifting av folk.
   
7. Den fagkyndige Geir Helge Johnsen konkluderte med ”å kalle det rene masser er feil, og at de ikke følger retningslinjene fra SFT.” Dette som en forklaring i diskusjonen om Miljøvernforbundets prøvetaking. Han karakteriserte prøvene som ” meget sterkt forurenset kl 5” og gikk i detalj gjennom analysene.